Hundenes historie og variasjon i artene
Hva kan vi si om hundenes historie og hundeartenes variasjon?
Dette skal vi nå gå nærmere inn på. Hunden kalles også tamhund og går under navnet Canis Familiaris på Latin. 
Hunden er et rovdyr og går inn under hundefamilien. Historisk sett så er det ikke lenge siden den begynte å leve sammen i fellesskap med oss mennesker. Vi må ikke lenger tilbake enn 50.000 år tilbake i historien for å finne bevis for dette. Den har en ekstremt stor variasjon i både lengde og pels, størrelse, hvor mye den veier og hvilket temperament hunden har og i tillegg vil fasongen variere. Spesielt lynnet til hunden må være godt om hunden skal være en del av en barnefamilie. Egenskapene som er ønskelige for de fleste er trofasthet, snillhet, tålmodighet og en hund som kan være med på mange ulike aktiviteter.
I følge store norske leksikon sine websider , så finnes det omtrent 900 ulike hunderaser i verden hvorav 250 av dem bor i Norge.
Grunnen til at det finnes så mange forskjellige raser er at mennesker over lengre tid har drevet avl på hunder nettopp for å dyrke frem hunder med veldig stor variasjon i egenskaper og temperament. 1800-tallets utstillinger og stambøker bidro også til dette.
Faktisk var h
unden fast etablert i mange av de aller tidligste kultursamfunnene. Blant annet forekom den i egyptiske bilder og i Babylonske relieffer. Hunden ble først brukt som mat, så pelsdyr og den var en viktig varsler for menneskene dersom det skulle være fare på ferde. fra vår egen kultur har hunden alltid vært med som medhjelper i jakt, og funn fra vikingtiden viser også at hunden var en viktig del av den tidens dagligliv.
Heldigvis så var hunden med sin formidable luktesans uunnværlig for mennesket. Med sine meget sensitive sanser kunne den merke fare på veldig lang avstand og den kunne dessuten merke om noe ikke var i orden både ute og hjemme. Siden oppgaver som det å gjete sauer og samarbeid krevde andre egenskaper enn det som tamhundene hadde avlet mennesker frem en rase som skulle passe godt til slikt. Hunden har historisk også virket som renovasjons
vesen blant annet fordi den kunne spise beinrester og annet. Dette var også grunnen til at hunden i noen samfunn ble sett på som et urent dyr.
Det er ikke før på 1900-tallet med industrialiseringen at våre spesialiserte hunderaser kom til gjennom kunstig seleksjon. Kunstig seleksjon vil si at mennesker fra gammelt av tok til seg de hundene som var de vennligste mens de hundene som viste voldelige tendenser og ikke var egnet ble drept. De valgte hvem hundene skulle parre seg med også slik at disse gode egenskapene ble opprettholdt og videreutviklet gjennom flere hundreår med hundeavl. På den måten byttet hundene ut valg av make med regelmessige og næringsrike måltider. Denne byttehandelen var god både for menneske og hund. Hundene beskyttet dem, jaktet bytte og fungerte ellers som en kompanjong.
